Hva kreves for å lage opptak av webinar?

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

24.februar ble det arrangert webinar hvor ekstern foredragsholder Troels Mathisen fortalte om hva Organdonasjon har gjort for å lykkes på Facebook. Webinaret ble holdt i Adobe Connect, og tatt opp. Opptaket ble 50 minutter langt.

I utgangspunktet er et webinar noe som skjer der og da. Samtidig er det en potensielt god læringsressurs. I stedet for å legge ut lenke til opptaket og kreve at de studentene som ville repetere og studenter i kommende semestre skulle bruke 50 minutter på å se, der mye blir tørrprat eller ting som er relevant for deltakerne, men ikke i ettertid, brukte jeg litt tid på å redigere ned fra 50 minutter webinaropptak til 12 minutter med sentralt innhold.

Videoen ble laget ved å spilte av opptaket og ta opp det som skjedde på skjermen (viktig å ta opp computer audio for å få med lyden). Det å spille av og ta opp skjermen, tok dermed 50 minutter, men det kan gjøres mens du gjør andre ting.

Det tok deretter ca 2 timer å redigere ned fra de 50 minuttene til 12 minutter med viktig innhold. De 12 minuttene gjør etter min mening at filmen blir en mye bedre læringsressurs for de studentene som skal se den. Den fungerer som repetisjon for de som deltok på webinaret (og når den er 12 minutter gidder mange flere å se på den). Den fungerer også som en frittstående læringsressurs som kan brukes i kommende semestre. Det å ta utgangspunkt i et webinar-opptak er også smart, fordi det går an å lage nye ting av små deler. For eksempel komme med en påstand og lage et spørsmål ut av det.

Ulempen er at det tar noe tid for læreren, men kanskje kunne studentene fått dette i oppgave? Kan det å lage et resymé av noe der en velger hva som er verdt å ta vare på, og hva som kan kuttes bort, være en lærerik prosess? Jeg tror det. Hva tror du og hva tenker du om å lage slike korte resyméer av andre aktiviteter som har blitt tatt opp?

Her er 12-minuttersversjonen:

Tips til samling av educational videos

Av: Line Kolås, HiNT

Etter påske ble det gjennomført et "Intensive Programme" (Erasmus), hvor 40 studenter og 12 lærere fra Norge (HiNT), Danmark, Storbritannia og Estland deltok. Kurset handlet om "educational videos", og det ble produsert endel snarfilmer her. De hadde også undervisning i estiske skoler, hvor det ble laget mange snarfilmer, men disse er desverre ikke publisert pga personvern-problematikk. Endel filmer finner du imidlertid her: http://actived.wikispaces.com/ (Se under lenkene "Collection of student videos" og "Evaluation".

Interessant om pedagogisk merverdi

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Bent Kure har skrevet et interessant blogginnlegg som vi anbefaler å lese: "Video til læring og pedagogisk merverdi" (på bloggen "Læring rett i lomma").

Kort oppsummert tar han opp:

• Konteksten (sammenhengen) som videoen brukes i, er viktig for å gi videoen pedagogisk merverdi.
• Aktiv jobbing med videoen gir bedre læring, men da må vi tilrettelegge og hjelpe til med å sette videoen inn i en sammenheng.
• Karl Marx kunne ingenting om videoproduksjon, men han visste ett og annet om produksjon og verdiskaping som kan overføres til en læringssituasjon.

Les som sagt hele innlegget til Bent, og legg igjen eventuelle kommentarer på hans blogg.

Kan du undervise 160.000 studenter?

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Kan du undervise 160.000 studenter? Det kan du i følge to professorer fra Stanford, som nylig har prøvd dette selv.

Denne artikkelen om "Udacity" er høyst lesverdig, og får en virkelig til å tenke på mulighetene for fremtidens nettbaserte, teknologistøttede undervisning. Her er et kort sammendrag:

• Sebastian Thrun og Peter Norvig lagde et nettbasert variant av sitt kurs innen AI-teori (kunstig intelligens)
• Innhold, øvingsoppgaver og eksamen var det samme som vanlige Stanford-studenter fikk
• Påmeldingene til kurset opplevde en viral effekt, og til slutt hadde hele 160.000 meldt seg på. Fortløpende ble det engasjert 2.000 frivillige som oversatte kurset til 44 språk
• Lærestoffet var i form av video hvor foreleserne tegnet på papir og forklarte. Det spesielle var at videoene stilte spørsmål og "quiz" underveis, slik at studentene hele tiden måtte jobbe aktivt og være sikre på at de forstod stoffet før de gikk videre.

Et veldig viktig element er vurdering. Hvorfor rase videre i pensum når en ikke har forstått stoffet så langt? Er målet å skille ut noen få personer som får A, eller å hjelpe flest mulig til å få toppkarakter? Thrun og Norvig tenkte slik:

If a student is having trouble with a problem they continue to work on it until they get it right. To Thrun, that’s still worth an A+. Imagine that, an entire class of students who can test at an A+ level. He sums up the attitude by paraphrasing a point made by Salman Khan, founder of the online Khan Academy: “When you learn to ride a bicycle, and you fail to learn a bicycle, you don’t stop to learn a bicycle, give the person a ‘D’ and move onto unicycle.”

Til slutt må nevnes at Thrun og Norvig har en stor fordel: De underviser et fag om kunstig intelligens (AI), og brukte sine egne AI-programsystemer til å automatisk rette øvinger og filtrere ut/kategorisere spørsmål. Det fremgår ikke av artikkelen hvorvidt de brukte flervalgstester som rettes automatisk, men en kan anta at det også er et element. Uansett er den skisserte bruken av video med små "quizzes" underveis, interessant å ta med seg videre for snarfilm-prosjektet.

Samarbeid om videoredigering in the Cloud

Samskriving på dokumenter er noe som har eksistert i en del år, enten man bruker Etherpad, Elluminate eller Google docs. Nå kan man også samarbeide om redigering av video, selv om man sitter langt fra hverandre.

Verktøyet, som heter WeVideo ligger i Skyen og har forholds avanserte redigeringsmuligheter. Ikke på linje med Final Cut, men overgår langt verktøy som Windows Moviemaker. Det skiller seg fra tradisjonelle redigeringsverktøy ved at to eller flere personer på forskjellig sted, kan jobbe sammen med å redigere en video. All råfilmen lastes opp i Skyen, og så kan Geir i Steinkjær begynne å redigere, Line kan så fortsette fra Bergen med å endre og justere en del klipp og så kan Hugo i København legge på lydeffekter. Alle midlertidige utgaver blir lagret og bevart. Når de er fornøyde, lagrer de filmen i ønsket kvalitet og filformat. Jeg fikk også demonstrert hvordan Jostein på sin iPhone fikk beskjed om å ta en siste sjekk på en video som Erik skulle fullføre til en kune. Med en egen App åpnet han verktøyet, fjernet et lite klipp, og ga beskjed om at nå er videoen godkjent og klar for publisering.

Det er ikke mulig med samtidig sanntidsredigering, slik som er mulig med sam-skriving i for eksempel Etherpad. Synkron editering ville sannsynligvis endt i et kaos.

Her kan du høre Bent Kure fra UiO fortelle om sitt første møte med verktøyet:



Som mange andre, så tilbyr Wevideo en begrenset gratisversjon, som kan brukes til testing og mindre produksjoner. Ønsker man å utnytte mulighetene bedre, må man ut med fra kr. 50 til kr. 500 pr. måned avhengig av muligheter og kvalitet på sluttproduktet.
Gratisversjonen har klare begrensninger m.h.p hvor mye du kan laste opp og hvilken kvalitet det blir på sluttproduktet.

Her kan du se et eksempel på en redigert video. Han som redigerte, gikk litt bananas, men han fikk i hvert fall testet ut mulighetene. Kvaliteten på den redigerte videoen kan du selv vurdere.

Omvendt undervisning

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Begrepet "Omvendt undervisning" er spennende og brukes av stadig flere i skoleverket. Det involverer god bruk av video, og handler kort og godt om å gjøre leksene på skolen og flytte det en normalt gjør på skolen (forelesninger/undervisning) til å foregå hjemme. For å lykkes med det siste, blir video sentralt. Derfor kan det være interessant å kjenne til idéene bak "omvendt undervisning" i forbindelse med snarfilm-prosjektet. 

Se gjerne denne presentasjonen av Ingunn Kjøl Wiig som raskt og effektivt gir en fin introduksjon til idéene bak konseptet: 

Det omvendte klasserommet

View more presentations from Ingunn Kjøl Wiig

Lærer og mye brukt foredragsholder Elisabeth Engum har testet ut omvendt undervisning i matematikkundervisning, og hun har laget en videopresentasjon som forteller litt om konseptet og viser slik undervisning i praksis: 

Det er også noen som har opprettet et samarbeidsområde på web hvor en kan lese erfaringer fra lærere som tar i bruk omvendt undervisning. Det er særlig interessant å se på listen over fordeler ved denne måten å tenke på. 

https://sites.google.com/site/omvendtundervisning/fordeler

Her er noen viktige spørsmål:

• Er dette relevant for Snarfilm-prosjektet? 
• Er dette noe vi kunne anvendt i høgere utdanning - hvor formidlingstradisjonen står veldig sterkt? 
• Har vi med vårt "snarfilm-konsept" noe å bidra med overfor de som er interesserte i omvendt undervisning? 
• Har du som leser dette testet ut omvendt undervisning og gjort deg erfaringer med i hvilken grad video er viktig for å lykkes med omvendt undervisning? 

Legg gjerne igjen en kommentar. 

Snarfilm-blooper

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Line og Hugo fra HiNT gjorde et snarfilm-opptak av et Skype-intervju med meg. Det gikk relativt bra, men vi måtte øve oss et par ganger før det tekniske var på plass. Her er bakomfilmen med en såkalt "blooper":