Bruken av innleveringsoppgaver i en eller annen form er mye brukt i fjernundervisning. Ja man kan vel kanskje si at det er helt nødvendig med den type læringsaktiviteter når studenten befinner seg på helt andre steder enn på campus der læreren er. Dette er en viktig læringsaktivtet fordi studenten først må jobbe seg gjennom en del aktiviteter, deretter sende den inn til lærer som retter og kommenterer på det innleverte arbeidet. Det er flere viktige læringselementer her: a) studenter jobber selv med lærestoffet, noe som er viktig for læring, og 2) det gis tilbakemelding og vurdering av det innleverte arbeidet.
Men det er ikke sikkert at alt alltid er så rosenrødt som beskrevet her. Det kan f.eks. hende at studenten gjør et kjapt og overfladisk arbeid, det kan ta flere dager før lærer gir tilbakemelding på innleveringen og til sist kan det sies at kanskje er ikke tilbakemeldingen allverdens god heller.
I tillegg er det et annet aspekt også. Det er at med et stort antall studenter kan det ta lang tid før man får gått gjennom alle innleveringene. Mange innleveringer kan også føre til raskere rettinger og dermed lavere kvalitet på rettingene og på tilbakemeldingene til student. Dette vil forverre seg jo flere studenter det skal rettes for.
Så her ligger det til rette for å tenke anderledes og kreativt for å finne alternative måter å rette øvinger på. Dette er spesielt viktig når antall studenter er stort. Min idé er som følger: Hvorfor ikke la studentene gjøre rettingen selv?". Lignende opplegg er gjort av andre også, f.eks der studentene retter hverandres øvinger.
Mitt opplegg er slik: Til hver oppgave i innleveringen lages det en film som er et utvidet løsningsforslag til oppgaven. Her beskrives det som kreves av svaret på oppgaven. Men i tillegg sies det også en del rundt oppgaven, f.eks alternative svar, tema som grenser opp til oppgaven med mer. Studentene leverer inn oppgaven på vanlig måte og blir da bedt om å rette sin egen oppgave etter å ha sett gjennom filmen for den aktuelle oppgaven. Studenten skal så gi poeng til sin egen besvarelse etter å ha sett "lærers besvarelse" på film. Svaret skal gis i prosent. Studentene skal også skrive en kort begrunnelse for hvorfor den og den prosenten ble gitt enten det var et godt svar eller det var et dårlig svar. Denne prosenten er det grunnlaget som lærer bruker for godkjent/ikke godkjent av besvarelsen.
Hvorfor har jeg tro på dette opplegget? Jo det viktigste er at studenten ikke "slipper taket" i innleveringen. Han/hun må faktisk jobbe mer med øvingen, og det rett etter at den er levert inn. Dette tror jeg studenten vil lære mer av. Det normale er at studenten betrakter seg som ferdig med oppgavene etter at besvarelsen er levert inn. Da er de kun interessert i godkjent/ikke godkjent og ikke så mye det faglige lenger. Kanskje kikker de litte grann på kommentarere som gis. Jeg tror heller ikke studentene jobber seg gjennom løsningsforslagene slik de burde. Derfor har jeg tro på dette nye opplegget.
Nedenfor ser du et eksempel på en slik film i en innlevering om prosesser i faget Praktisk Linux. Til sammen var det sju oppgaver i denne innleveringen og til alle sju oppgavene var det en slik film.
Hva synes så studentene om dette opplegget? For å finne ut av dette laget jeg en liten spørreundersøkelse i faget. Til sammen fikk jeg 10 svar som er cirka halvparten av studentene i faget. Ikke allverden med svar med andre ord, men det gir en liten pekepinn.
- På spørsmål om det gikk greit å rette sin egen øving på denne måten svarte 60% ja mens 40& var nøytral.
- På spørsmål om de lærte mer om temaet på denne måten enn om faglærer rettet var bildet mer variert. 40% sa ja, 20% var nøytral og 30% sa nei. Flest sa ja her også så det er jo ganske oppløftende.
- På spørsmål om det ga ekstra læring å se gjennom filmene etter at en først hadde jobbet med lærestoffet på egen hånd sa 60% ja, 20% var nøytral og 20% sa nei.
- Jeg spurte også om de kunne tenke seg et opplegg der en annen student gjorde rettingen. Da svarte kun 10% ja mens 90% sa nei. Ganske klar melding dette med andre ord.
I et åpent spørsmål til slutt var det en som foreslo at lærer kunne rette etter at student hadde gjort en selvretting. Dette for å fange opp mulige faglige misforståelser. En student påpeker også at ting som er tatt med i besvarlsen og som ikke behandles i løsningsvideoen kan ble stående ukommentert. Det er en svakhet med opplegget. En påpeker også at det å se gjennom filmene på et tidspunkt da man faktisk hadde jobbet med lærestoffet selv, var det viktigste i dette opplegget, og ikke selve selvrettingen.
Tilbakemeldingene var altså ganske oppløftende. I tillegg kom det flere god tips i det åpne spørsmålet der studentene fritt kunne kommentere opplegget. Konklusjonen er at metoden bør videreutvikles og forbedres.
Hva synes du om denne måten å rette øvinger på? Har jeg rett i mine antagelser om at studentene betrakter seg som ferdig med oppgavene når de leverer? Kunne du (dvs student) tenkt deg å rette dine egne øvinger på denne måten? Har du noen idéer til hvordan opplegget kan forbedres?
Hei Geir, dette høres både spennende og fornuftig ut.
SvarSlettMin erfaring er at studenter eller elever stort sett kun er interessert i karakteren eller hvor mange rette de hadde. De leser kanskje raskt i gjennom kommentarene, men er i denne fasen ikke så opptatt av å lære. Det henger vel sammen med det forhold at de anser en slik oppgave som et instrument for å sjekk om de kan nok, og ikke som et verktøy for å lære mer. Utfordringen blir å få dem til å jobbe mer, med oppgaven i etterkant.
Vi må kanskje bli flinkere til å få studentene til å forstå at en slik oppgave/prøve er en viktig måte for hver student til Å LÆRE. Kanskje man skulle kalle en slik oppgave/prøve for noe annet, slik at betegnelsen/begrepet knyttes til læreprosessen og ikke til det å teste dem.
Så til det om vi kan stole på studentenes egen vurdering om dette er en god måte å lære på. Når studenter i undersøkelser blir spurt om de lærte noe av et opplegg, så tror jeg at mange studenter egentlig svarer på om de likte denne måten å jobbe på. Hvis de ikke likte den, kanskje fordi det krevde mer arbeid enn de kunne tenke seg, så har de lett for å svare at ikke lærte så mye. Jo mer krevende en oppgave er, jo mer kognitive prosesser de må jobbe med, jo mer tid de bruker – desto mer lærer de. Derfor kan det godt hende at en student sier at dette lærte de ikke så mye av, mens det han egentlig svarer er: Dette var en arbeidsform som krevde enda mer arbeid, og det liker jeg ikke.
Det jeg prøver å si er at det ikke er lett å lage en spørreundersøkelse hvor du spør om de lærer noe på denne måten. Det er mange feilkilder i slike svar.
Det mest positiv med din metodikk er å få studentene til å vurdere egen besvarelse opp mot ditt forslag til besvarelse. Dersom en student opplever ubalanse eller ser at det er noe som ikke helt stemmer eller rimer, mellom to løsninger, mellom to utsagn o.s.v, så har vi mennesker en egen tilbøyelighet til å søke mot balanse, mot enhet og enighet. Vi trigges av ubalanse. Det å vurdere to løsninger som er forskjellige opp mot hverandre, for å finne hvilke som er riktig eller best, vil derfor kunne føre til både entusiasme, kognitive prosesser som refleksjon, analyse, vurderinger m.m. – noe vi igjen vet at fører til læring og bedre forståelse. Det som kanskje kunne vært mest spennende for en student, er å finne svakheter i lærerens resonnement. Er det noe studenter eller elever er opptatt av, er det urettferdighet i bedømmelsen eller det at det er feil i fasiten eller løsningsforslaget. Hvordan kan vi utnytte dette potensialet?
Dersom dine løsningsforslag ikke er helt optimale, så kunne studentene få i oppgave å finne hvilke deler av sin egen besvarelse som er bedre en det læreren forslår. Og akkurat det svaret de gir på dette, kan danne utgangspunkt for poeng eller karakter.
Til slutt må jeg si at den videoen du hadde laget om et eller annet Linux, Lindex eller hva det nå heter, ikke var mye å bli klok på for menigmann. Her er det snakk om et helt eget stammespråk, som kun snakkes av en liten minoritet (Urbefolkning?). Lurer på hvilke typer fortellinger og vitser som fortelles på julebordet til NLF (Norsk Linux Forening)? Har du noen?
Bent
En annen utfordring med slike selvrettingsvideoer er at det fungerer kun i enkelte typer oppgaver, f.eks programmering, matematikk hvor du har et fasitsvar. I mange tilfeller jobber studentene med ulike problemstillinger og leverer derfor ulike produkter til retting, og i andre tilfeller kan det være drøftingsoppgaver / refleksjonsoppgaver som heller ikke er så lett å lage en fasit til.
SvarSlettDet man muligens kan gjøre i slike tilfeller er å lage videoer med tilbakemeldinger som viser hvorfor en besvarelse er en A-besvarelse, og hvorfor en annen besvarelse bare holder til karakteren D.
Jeg har laget noen andre typer snarfilmer som er laget med tanke på vurderingsfasen, og som jeg skal legge ut i snarfilm-wikien så snart jeg har godkjenning fra berørte studenter. Det beste med snarfilmprosjektet er at vi får fram ulike varianter, slik at vi (og framtidige snarfilmprodusenter) ser ulike muligheter.
Men når man jobber med Lindex eller Linux eller hva det nå var ;-), så synes jeg videoene dine virker hensiktsmessige som bidrag til formativ vurdering.