Kan du undervise 160.000 studenter? Det kan du i følge to professorer fra Stanford, som nylig har prøvd dette selv.
Denne artikkelen om "Udacity" er høyst lesverdig, og får en virkelig til å tenke på mulighetene for fremtidens nettbaserte, teknologistøttede undervisning. Her er et kort sammendrag:
Sebastian Thrun og Peter Norvig lagde et nettbasert variant av sitt kurs innen AI-teori (kunstig intelligens)
Innhold, øvingsoppgaver og eksamen var det samme som vanlige Stanford-studenter fikk
Påmeldingene til kurset opplevde en viral effekt, og til slutt hadde hele 160.000 meldt seg på. Fortløpende ble det engasjert 2.000 frivillige som oversatte kurset til 44 språk
Lærestoffet var i form av video hvor foreleserne tegnet på papir og forklarte. Det spesielle var at videoene stilte spørsmål og "quiz" underveis, slik at studentene hele tiden måtte jobbe aktivt og være sikre på at de forstod stoffet før de gikk videre.
Et veldig viktig element er vurdering. Hvorfor rase videre i pensum når en ikke har forstått stoffet så langt? Er målet å skille ut noen få personer som får A, eller å hjelpe flest mulig til å få toppkarakter? Thrun og Norvig tenkte slik:
If a student is having trouble with a problem they continue to work on it until they get it right. To Thrun, that’s still worth an A+. Imagine that, an entire class of students who can test at an A+ level. He sums up the attitude by paraphrasing a point made by Salman Khan, founder of the online Khan Academy: “When you learn to ride a bicycle, and you fail to learn a bicycle, you don’t stop to learn a bicycle, give the person a ‘D’ and move onto unicycle.”
Til slutt må nevnes at Thrun og Norvig har en stor fordel: De underviser et fag om kunstig intelligens (AI), og brukte sine egne AI-programsystemer til å automatisk rette øvinger og filtrere ut/kategorisere spørsmål. Det fremgår ikke av artikkelen hvorvidt de brukte flervalgstester som rettes automatisk, men en kan anta at det også er et element. Uansett er den skisserte bruken av video med små "quizzes" underveis, interessant å ta med seg videre for snarfilm-prosjektet.
Samskriving på dokumenter er noe som har eksistert i en del år, enten man bruker Etherpad, Elluminate eller Google docs. Nå kan man også samarbeide om redigering av video, selv om man sitter langt fra hverandre.
Verktøyet, som heter WeVideo ligger i Skyen og har forholds avanserte redigeringsmuligheter. Ikke på linje med Final Cut, men overgår langt verktøy som Windows Moviemaker. Det skiller seg fra tradisjonelle redigeringsverktøy ved at to eller flere personer på forskjellig sted, kan jobbe sammen med å redigere en video. All råfilmen lastes opp i Skyen, og så kan Geir i Steinkjær begynne å redigere, Line kan så fortsette fra Bergen med å endre og justere en del klipp og så kan Hugo i København legge på lydeffekter. Alle midlertidige utgaver blir lagret og bevart. Når de er fornøyde, lagrer de filmen i ønsket kvalitet og filformat. Jeg fikk også demonstrert hvordan Jostein på sin iPhone fikk beskjed om å ta en siste sjekk på en video som Erik skulle fullføre til en kune. Med en egen App åpnet han verktøyet, fjernet et lite klipp, og ga beskjed om at nå er videoen godkjent og klar for publisering.
Det er ikke mulig med samtidig sanntidsredigering, slik som er mulig med sam-skriving i for eksempel Etherpad. Synkron editering ville sannsynligvis endt i et kaos.
Her kan du høre Bent Kure fra UiO fortelle om sitt første møte med verktøyet:
Som mange andre, så tilbyr Wevideo en begrenset gratisversjon, som kan brukes til testing og mindre produksjoner. Ønsker man å utnytte mulighetene bedre, må man ut med fra kr. 50 til kr. 500 pr. måned avhengig av muligheter og kvalitet på sluttproduktet.
Gratisversjonen har klare begrensninger m.h.p hvor mye du kan laste opp og hvilken kvalitet det blir på sluttproduktet.
Her kan du se et eksempel på en redigert video. Han som redigerte, gikk litt bananas, men han fikk i hvert fall testet ut mulighetene. Kvaliteten på den redigerte videoen kan du selv vurdere.
Begrepet "Omvendt undervisning" er spennende og brukes av stadig flere i skoleverket. Det involverer god bruk av video, og handler kort og godt om å gjøre leksene på skolen og flytte det en normalt gjør på skolen (forelesninger/undervisning) til å foregå hjemme. For å lykkes med det siste, blir video sentralt. Derfor kan det være interessant å kjenne til idéene bak "omvendt undervisning" i forbindelse med snarfilm-prosjektet.
Se gjerne denne presentasjonen av Ingunn Kjøl Wiig som raskt og effektivt gir en fin introduksjon til idéene bak konseptet:
Lærer og mye brukt foredragsholder Elisabeth Engum har testet ut omvendt undervisning i matematikkundervisning, og hun har laget en videopresentasjon som forteller litt om konseptet og viser slik undervisning i praksis:
Det er også noen som har opprettet et samarbeidsområde på web hvor en kan lese erfaringer fra lærere som tar i bruk omvendt undervisning. Det er særlig interessant å se på listen over fordeler ved denne måten å tenke på.
Er dette noe vi kunne anvendt i høgere utdanning - hvor formidlingstradisjonen står veldig sterkt?
Har vi med vårt "snarfilm-konsept" noe å bidra med overfor de som er interesserte i omvendt undervisning?
Har du som leser dette testet ut omvendt undervisning og gjort deg erfaringer med i hvilken grad video er viktig for å lykkes med omvendt undervisning?
Line og Hugo fra HiNT gjorde et snarfilm-opptak av et Skype-intervju med meg. Det gikk relativt bra, men vi måtte øve oss et par ganger før det tekniske var på plass. Her er bakomfilmen med en såkalt "blooper":
Bruken av innleveringsoppgaver i en eller annen form er mye brukt i fjernundervisning. Ja man kan vel kanskje si at det er helt nødvendig med den type læringsaktiviteter når studenten befinner seg på helt andre steder enn på campus der læreren er. Dette er en viktig læringsaktivtet fordi studenten først må jobbe seg gjennom en del aktiviteter, deretter sende den inn til lærer som retter og kommenterer på det innleverte arbeidet. Det er flere viktige læringselementer her: a) studenter jobber selv med lærestoffet, noe som er viktig for læring, og 2) det gis tilbakemelding og vurdering av det innleverte arbeidet.
Men det er ikke sikkert at alt alltid er så rosenrødt som beskrevet her. Det kan f.eks. hende at studenten gjør et kjapt og overfladisk arbeid, det kan ta flere dager før lærer gir tilbakemelding på innleveringen og til sist kan det sies at kanskje er ikke tilbakemeldingen allverdens god heller.
I tillegg er det et annet aspekt også. Det er at med et stort antall studenter kan det ta lang tid før man får gått gjennom alle innleveringene. Mange innleveringer kan også føre til raskere rettinger og dermed lavere kvalitet på rettingene og på tilbakemeldingene til student. Dette vil forverre seg jo flere studenter det skal rettes for.
Så her ligger det til rette for å tenke anderledes og kreativt for å finne alternative måter å rette øvinger på. Dette er spesielt viktig når antall studenter er stort. Min idé er som følger: Hvorfor ikke la studentene gjøre rettingen selv?". Lignende opplegg er gjort av andre også, f.eks der studentene retter hverandres øvinger.
Mitt opplegg er slik: Til hver oppgave i innleveringen lages det en film som er et utvidet løsningsforslag til oppgaven. Her beskrives det som kreves av svaret på oppgaven. Men i tillegg sies det også en del rundt oppgaven, f.eks alternative svar, tema som grenser opp til oppgaven med mer. Studentene leverer inn oppgaven på vanlig måte og blir da bedt om å rette sin egen oppgave etter å ha sett gjennom filmen for den aktuelle oppgaven. Studenten skal så gi poeng til sin egen besvarelse etter å ha sett "lærers besvarelse" på film. Svaret skal gis i prosent. Studentene skal også skrive en kort begrunnelse for hvorfor den og den prosenten ble gitt enten det var et godt svar eller det var et dårlig svar. Denne prosenten er det grunnlaget som lærer bruker for godkjent/ikke godkjent av besvarelsen.
Hvorfor har jeg tro på dette opplegget? Jo det viktigste er at studenten ikke "slipper taket" i innleveringen. Han/hun må faktisk jobbe mer med øvingen, og det rett etter at den er levert inn. Dette tror jeg studenten vil lære mer av. Det normale er at studenten betrakter seg som ferdig med oppgavene etter at besvarelsen er levert inn. Da er de kun interessert i godkjent/ikke godkjent og ikke så mye det faglige lenger. Kanskje kikker de litte grann på kommentarere som gis. Jeg tror heller ikke studentene jobber seg gjennom løsningsforslagene slik de burde. Derfor har jeg tro på dette nye opplegget.
Nedenfor ser du et eksempel på en slik film i en innlevering om prosesser i faget Praktisk Linux. Til sammen var det sju oppgaver i denne innleveringen og til alle sju oppgavene var det en slik film.
Hva synes så studentene om dette opplegget? For å finne ut av dette laget jeg en liten spørreundersøkelse i faget. Til sammen fikk jeg 10 svar som er cirka halvparten av studentene i faget. Ikke allverden med svar med andre ord, men det gir en liten pekepinn.
På spørsmål om det gikk greit å rette sin egen øving på denne måten svarte 60% ja mens 40& var nøytral.
På spørsmål om de lærte mer om temaet på denne måten enn om faglærer rettet var bildet mer variert. 40% sa ja, 20% var nøytral og 30% sa nei. Flest sa ja her også så det er jo ganske oppløftende.
På spørsmål om det ga ekstra læring å se gjennom filmene etter at en først hadde jobbet med lærestoffet på egen hånd sa 60% ja, 20% var nøytral og 20% sa nei.
Jeg spurte også om de kunne tenke seg et opplegg der en annen student gjorde rettingen. Da svarte kun 10% ja mens 90% sa nei. Ganske klar melding dette med andre ord.
I et åpent spørsmål til slutt var det en som foreslo at lærer kunne rette etter at student hadde gjort en selvretting. Dette for å fange opp mulige faglige misforståelser. En student påpeker også at ting som er tatt med i besvarlsen og som ikke behandles i løsningsvideoen kan ble stående ukommentert. Det er en svakhet med opplegget. En påpeker også at det å se gjennom filmene på et tidspunkt da man faktisk hadde jobbet med lærestoffet selv, var det viktigste i dette opplegget, og ikke selve selvrettingen.
Tilbakemeldingene var altså ganske oppløftende. I tillegg kom det flere god tips i det åpne spørsmålet der studentene fritt kunne kommentere opplegget. Konklusjonen er at metoden bør videreutvikles og forbedres.
Hva synes du om denne måten å rette øvinger på? Har jeg rett i mine antagelser om at studentene betrakter seg som ferdig med oppgavene når de leverer? Kunne du (dvs student) tenkt deg å rette dine egne øvinger på denne måten? Har du noen idéer til hvordan opplegget kan forbedres?
Som en del av Snarfilm-prosjektet var kurset Sosiale Medier ved BI Trondheim et pilotkurs. Det vil si at vi skulle teste snarfilm som pedagogisk virkemiddel i løpet av semesteret.
Tilnærmingen jeg benyttet meg av var at studentene selv skulle lage videoer som vi skulle bruke i timen som diskusjonsunderlag.
I starten av kurset ønsker jeg å gjøre studentene klar over at sosiale medier er mer enn Facebook. Det fins tusenvis av sosiale medier, og for å gå litt i dybden på et relevant utvalg fikk studentene i gruppeoppgave å presentere et sosialt medie gjennom en videopresentasjon. Slik løste vi også et pensumproblem; å finne oppdatert informasjon om disse sosiale mediene er ingen enkel sak, endringene går raskt og ting som brukertall og funksjonalitet endres raskt.
Oppgaven de fikk var som følger:
Oppgave 1: Videopresentasjon av sosiale medier
Det fins en rekke sosiale medier som bringer med seg ulike trusler og muligheter for bedrifter. Du har blitt tildelt et sosialt medium som kan være interessant for bedrifter å ta i bruk, enten for å markedsføre sine produkter og tjenester, bygge merkevare, bedre intern kommunikasjon eller bedre forstå sine målgrupper. Du skal sammen med et utvalg av medstudenter sette sammen en videopresentasjon på maksimum 5 minutter. Det vi minst ønsker svar på er:
- Vi har i klassen diskutert ulike måter folk bruker sosiale medier på. Hvordanvil dere kategorisere bruken av det mediet dere har fått tildelt? For å skape innhold? For å samarbeide? Annet?
- Hvordan brukes det?
- Hvor mange brukere har det i Norge, og hvem er den typiske brukeren?
- Hvordan kan bedrifter bruke det til sin fordel?
- Hvordan kan mediet være en trussel for bedrifter?
Eksemplifiser gjerne med et konkret eksempel som viser hvordan en bedrift har tatt i bruk plattformen eller teknologien. Noen av spørsmålene kan være vanskelig å svare på for noen av mediene, men prøv så godt dere kan. Videoens form er helt fri. Det kan eksempelvis være en person som snakker rett inn i kamera, skjermopptak med Power Point eller et rollespill. Bruk fantasien,men prøv å gjør det engasjerende og interessant å se på. Videoen lastes opp på Vimeo eller YouTube. Del gjerne praktiske tips med klassen.
Gjennomføringen:
Klassen på 70 ble delt inn i grupper på 5 og 6 studenter, og de skulle om 14 dager møte til undervisning med ferdig film. De fikk ingen føringer eller hjelp utover det som sto i oppgaven.
Vi så igjennom alle videoene sammen i klassen, og diskuterte i etterkant av hver plattform. Jeg hadde forberedet en del punkter om hvert medie, spurte gruppa diverse spørsmål og det var også noen kommentarer og spørsmål fra klassen.
Over og under ser du et par eksempler på videoer som studenter har laget.
Evaluering av økten:
Alt i alt opplevde jeg denne undervisningstimen som svært interessant og lærerik. Elevene må vel kunne sies å være enige. Jeg spør om tilbakemelding etter hver økt, og dette var en av de med høyeste score. Under er noen kvalitative tilbakemeldinger:
"Morsomt med annerledes undervisningsform og at studentene sto for pensum."
"Underholdende og lærerikt samtidig, det skaper interesse og et godt forhold til
faget, og vi engasjerer oss mer når vi jobber med å forme faget selv."
"Mye kreativitet og morsomme videoer. Arti konsept. Ble kjent med flere i klassen
og lærte masse om det tildelte sosiale mediet."
"Filmene gjorde det lettere å tilegene seg stoff om de forskjellige plattformene."
"Forelesning utenom det valige. Gøy at studentene lærer av hverandre."
Se fullstendig vurdering av positive og negative sider ved undervisningen i filene under.
Jeg har også gjort en uformell opptelling 30. oktober, 6 uker etter visning og undervisnin. Denne viser oversikt over antall visninger av hver video. I snitt hadde filmene 64 visninger hver. Det er en tendens til at Youtube gir flere visninger enn Vimoe, men dette kan være helt tilfeldig. Metatagging er ikke systematisk vurdert, men det antas god metatagging + YouTube er nok den kombinasjonen som gir flest visninger.
Det var en gang en foreleser som ville eksperimentere med sin nyervervede iPhone for å se om det var mulig å lage noen annerledes faglige snarfilmer. Snarfilmbegrepet hadde han lært på seminar i et prosjekt drevet av flinke folk fra både HiST og HiNT og BI med, støttet av Norgesuniversitet. Resultatet lot han gå utover sine intetanende og forsvarsløse studenter. I løpet av sommeren hadde han kjøpt fingerdukker på IKEA og slapp løs barnet i seg. Det ble åtte forskjellige episoder av tvilsom karakter og lav kvalitet, men på mystisk vis har mottakerne vist seg overraskende positive til tiltaket.
Haugnes heter han som har laget fablene. Han har faktisk laget både manus, stort sett på bussen, da han pendler mellom hjemmet sitt på Nøtterøy og jobben i hovedstaden, videre noen modifiserte kostymer og han står for alle skuespillerprestasjonene alene. Han er visstnok historiker der inne på BI og påstår at det hele er et forsøk på å lage litt blest om et obligatorisk og ikke så populært fag blant de nyklekte bachelor studentene i Nydalen. Filmene er publisert i læringsplattformen men kan også ses på høyskolelektorens egen blogg.
Han endte opp med å bruke Youtube som avspiller men bedyrer at det er lukkede visninger, men at det er mulig å trekke noe lærdom av eksperimentet allerede. Hver episode avsluttes med et spørsmål eller dilemma hvor studentene oppfordres til å lage og publisere et svar eller en løsning. Dette har han skuffet måtte innse at er urealistisk i klasser med opp til 400 studenter. Det vil de ikke. Men respons har han fått i form av kommentarer og eposter. Når semesteret er ferdig vil han foreta et framstøt for å samle noen kvalitative tilbakemeldinger om tiltaket og sier seg villig til å dele dette med de som måtte være interessert.
Av de åtte episodene er det de første som er mest sett. Den aller første, hvor næringsministeren treffer på en kjent BI-studine er sett 750 ganger noe hovedpersonen, ikke Giske, men Haugnes, er fornøyd med da han har ca 1000 studenter i fem gjennomføringer i dette faget høsten 2011.
Selv om det ikke har blitt mange svar på problemstillingene har flere kommentert at filmene er blitt en liten ”snakkis” og at de blir sett både mellom forelesningene og som forspiel-underholdning. Det siste har bekymret den forsiktige historikeren, som er så godt som avholdsmann, men han har slått seg til ro med det faktum at alt som kan bidra til studentenes interesse også bidrar til mer motivasjon og følgelig læring.
Underholdningselementet er viktig. Det er en (tynn) rød tråd i det hele. Dialektisk tvilsomt til tider, men gjennom episodene får Haugnes fram et par interessante typer og viktige utfordringer. Det er vel rett og slett opp til deg om du synes det har noe for seg. Det eneste han synes er litt underlig er at det på tross av oppfordringen, ikke har kommet en eneste tilbakemelding fra kollegene, som underviser i det samme faget. Det kan jo skyldes at de synes påfunnet er så uakademisk at det ikke lar seg kommentere – eller så har det hele gått de hus for bi…… på BI…. skal i denne omgang forbli ukommentert.
Se fingerdukkene i fri utfoldelse med egne øyne (og ører) og gi gjerne mannen en tilbakemelding. Han, i likhet med alle andre som er opptatt av formidling og motivasjon setter pris på ærlige tilbakemeldinger, også de som synes dette blir totalt meningsløst…..
Snipp snapp snute, så var eventyret ferdigfortalt om første sesong av fingerdukker på BI
