BIKEA-tales

Av Tor Haugnes, BI

Det var en gang en foreleser som ville eksperimentere med sin nyervervede iPhone for å se om det var mulig å lage noen annerledes faglige snarfilmer. Snarfilmbegrepet hadde han lært på seminar i et prosjekt drevet av flinke folk fra både HiST og HiNT og BI med, støttet av Norgesuniversitet. Resultatet lot han gå utover sine intetanende og forsvarsløse studenter. I løpet av sommeren hadde han kjøpt fingerdukker på IKEA og slapp løs barnet i seg. Det ble åtte forskjellige episoder av tvilsom karakter og lav kvalitet, men på mystisk vis har mottakerne vist seg overraskende positive til tiltaket.



Haugnes heter han som har laget fablene. Han har faktisk laget både manus, stort sett på bussen, da han pendler mellom hjemmet sitt på Nøtterøy og jobben i hovedstaden, videre noen modifiserte kostymer og han står for alle skuespillerprestasjonene alene. Han er visstnok historiker der inne på BI og påstår at det hele er et forsøk på å lage litt blest om et obligatorisk og ikke så populært fag blant de nyklekte bachelor studentene i Nydalen. Filmene er publisert i læringsplattformen men kan også ses på høyskolelektorens egen blogg.

Han endte opp med å bruke Youtube som avspiller men bedyrer at det er lukkede visninger, men at det er mulig å trekke noe lærdom av eksperimentet allerede. Hver episode avsluttes med et spørsmål eller dilemma hvor studentene oppfordres til å lage og publisere et svar eller en løsning. Dette har han skuffet måtte innse at er urealistisk i klasser med opp til 400 studenter. Det vil de ikke. Men respons har han fått i form av kommentarer og eposter. Når semesteret er ferdig vil han foreta et framstøt for å samle noen kvalitative tilbakemeldinger om tiltaket og sier seg villig til å dele dette med de som måtte være interessert.

   

Av de åtte episodene er det de første som er mest sett. Den aller første, hvor næringsministeren treffer på en kjent BI-studine er sett 750 ganger noe hovedpersonen, ikke Giske, men Haugnes, er fornøyd med da han har ca 1000 studenter i fem gjennomføringer i dette faget høsten 2011.

Selv om det ikke har blitt mange svar på problemstillingene har flere kommentert at filmene er blitt en liten ”snakkis” og at de blir sett både mellom forelesningene og som forspiel-underholdning. Det siste har bekymret den forsiktige historikeren, som er så godt som avholdsmann, men han har slått seg til ro med det faktum at alt som kan bidra til studentenes interesse også bidrar til mer motivasjon og følgelig læring.

Underholdningselementet er viktig. Det er en (tynn) rød tråd i det hele. Dialektisk tvilsomt til tider, men gjennom episodene får Haugnes fram et par interessante typer og viktige utfordringer. Det er vel rett og slett opp til deg om du synes det har noe for seg. Det eneste han synes er litt underlig er at det på tross av oppfordringen, ikke har kommet en eneste tilbakemelding fra kollegene, som underviser i det samme faget. Det kan jo skyldes at de synes påfunnet er så uakademisk at det ikke lar seg kommentere – eller så har det hele gått de hus for bi…… på BI…. skal i denne omgang forbli ukommentert.

Se fingerdukkene i fri utfoldelse med egne øyne (og ører) og gi gjerne mannen en tilbakemelding. Han, i likhet med alle andre som er opptatt av formidling og motivasjon setter pris på ærlige tilbakemeldinger, også de som synes dette blir totalt meningsløst…..

Snipp snapp snute, så var eventyret ferdigfortalt om første sesong av fingerdukker på BI

Mer om forfatteren, Haugnes finner du her