Snarfilm er et nyttig verktøy i læringssituasjoner, men ved bruk i grunnskole / videregående skole må man som lærer ta hensyn til personvernproblematikk dersom man filmer elever / lar elevene filme hverandre.
For å unngå personvernproblematikken finnes det en del grep som kan gjøres for å anonymisere elevene ved bruk av snarfilm i undervisningen. For det første må man være tydelig i oppgaveteksten at elevene IKKE skal filme hverandre. For det andre kan det være lurt at læreren har med seg en eske med diverse hjelpemidler, f.eks hånddukker, fingerdukker som elevene får tilgang til når de skal filme. I tillegg kan det være til nytte å la elevene få se noen eksempler på hvordan slik anonymisering kan gjøres.
Det er mange i næringslivet som kan inspirere studentene. Bare det å høre en fra næringslivet snakke om et tema studentene skal lære om, kan i seg selv være motiverende. I tillegg har ofte de som jobber med ting i praksis en annen innfallsvinkel enn det studentene får gjennom tradisjonelt lærestoff.
Hvordan dra nytte av de gode ressursene som næringslivet utgjør?
I mars 2012 lagde jeg følgende snarfilm: et kort videointervju med Irene Siljan Vestby i Telemarkreiser som forteller om hva de gjør med Google Analytics for å måle det de gjør i sosiale medier. Hennes erfaringer sammenfaller delvis med det studentene lærer om i det nettbaserte faget "Sosiale medier" ved HiST/itfag.
Siden jeg har kontorplass på Klosterøya i Skien og lett tilgang til dyktige IT-folk i næringslivet, vil jeg prøve å lage flere slike videoer i ukene fremover. Det kan bli nyttig både til høsten i fagene jeg underviser, og for å lære enda mer om denne type video i Snarfilm-prosjektet.
Jeg ser noen klare fordeler og har identifisert noen viktigeting å tenke på med denne type video. Se på punktene nedenfor og kom gjerne med innspill:
Lett å lage gitt at du har tilgang til personen. Spør om det er ok å gjøre et opptak, ta fram mobilen og ta et opptak på 1-2-3.
Det tok 5 minutter å gjøre dette opptaket, og 5 minutter å redigere direkte på telefonen i ettertid.
Spontane, ikke-planlagte opptak kan bli veldig bra
Motiverende å se på, forutsatt at den er kort og konsis.
Erfaringer fra næringslivet bidrar til å konkretisere lærestoffet
Ting å tenke på når slike videoer lages:
Spør intervjuobjektet om det er ok å lage video, og si hvilken sammenheng videoen skal brukes i.
Få e-postadressen til intervjuobjektet slik at denne kan godkjenne videoen endelig.
Pass på at distraksjonsmomenter ikke blir med. I videoen over ser du en fotballkamp i bakgrunnen som tar noe av fokuset bort fra samtalen.
Samtale er bra. Her fremstår intervjuet stort sett som monolog, men egentlig ble det stilt en del spørsmål fra undertegnede i forkant som ikke ble med i opptaket. Vurder å enten ta med selve spørsmålene eller å legge til spørsmål i ettertid med tekst. Det skaper viktige tankepauser i videoen.
Lysforhold er viktig.
Lydforhold er viktig, og kan være en utfordring å få til.
Hvor er det naturlig å se for den som snakker? I denne filmen var det en tredje person med, og Irene snakket til henne. Men hun blir ikke vist noe særlig i videoen, og da ser det litt rart ut at Irene ser ut til høyre hele tiden. Dette er en treningssak både for den som gjør opptaket og for den som blir intervjuet.
Ser du andre fordeler med denne type video, og andre ting en bør tenke på når en gjør slike opptak?
24.februar ble det arrangert webinar hvor ekstern foredragsholder Troels Mathisen fortalte om hva Organdonasjon har gjort for å lykkes på Facebook. Webinaret ble holdt i Adobe Connect, og tatt opp. Opptaket ble 50 minutter langt.
I utgangspunktet er et webinar noe som skjer der og da. Samtidig er det en potensielt god læringsressurs. I stedet for å legge ut lenke til opptaket og kreve at de studentene som ville repetere og studenter i kommende semestre skulle bruke 50 minutter på å se, der mye blir tørrprat eller ting som er relevant for deltakerne, men ikke i ettertid, brukte jeg litt tid på å redigere ned fra 50 minutter webinaropptak til 12 minutter med sentralt innhold.
Videoen ble laget ved å spilte av opptaket og ta opp det som skjedde på skjermen (viktig å ta opp computer audio for å få med lyden). Det å spille av og ta opp skjermen, tok dermed 50 minutter, men det kan gjøres mens du gjør andre ting.
Det tok deretter ca 2 timer å redigere ned fra de 50 minuttene til 12 minutter med viktig innhold. De 12 minuttene gjør etter min mening at filmen blir en mye bedre læringsressurs for de studentene som skal se den. Den fungerer som repetisjon for de som deltok på webinaret (og når den er 12 minutter gidder mange flere å se på den). Den fungerer også som en frittstående læringsressurs som kan brukes i kommende semestre. Det å ta utgangspunkt i et webinar-opptak er også smart, fordi det går an å lage nye ting av små deler. For eksempel komme med en påstand og lage et spørsmål ut av det.
Ulempen er at det tar noe tid for læreren, men kanskje kunne studentene fått dette i oppgave? Kan det å lage et resymé av noe der en velger hva som er verdt å ta vare på, og hva som kan kuttes bort, være en lærerik prosess? Jeg tror det. Hva tror du og hva tenker du om å lage slike korte resyméer av andre aktiviteter som har blitt tatt opp?
Etter påske ble det gjennomført et "Intensive Programme" (Erasmus), hvor 40 studenter og 12 lærere fra Norge (HiNT), Danmark, Storbritannia og Estland deltok. Kurset handlet om "educational videos", og det ble produsert endel snarfilmer her. De hadde også undervisning i estiske skoler, hvor det ble laget mange snarfilmer, men disse er desverre ikke publisert pga personvern-problematikk. Endel filmer finner du imidlertid her: http://actived.wikispaces.com/ (Se under lenkene "Collection of student videos" og "Evaluation".
Kan du undervise 160.000 studenter? Det kan du i følge to professorer fra Stanford, som nylig har prøvd dette selv.
Denne artikkelen om "Udacity" er høyst lesverdig, og får en virkelig til å tenke på mulighetene for fremtidens nettbaserte, teknologistøttede undervisning. Her er et kort sammendrag:
Sebastian Thrun og Peter Norvig lagde et nettbasert variant av sitt kurs innen AI-teori (kunstig intelligens)
Innhold, øvingsoppgaver og eksamen var det samme som vanlige Stanford-studenter fikk
Påmeldingene til kurset opplevde en viral effekt, og til slutt hadde hele 160.000 meldt seg på. Fortløpende ble det engasjert 2.000 frivillige som oversatte kurset til 44 språk
Lærestoffet var i form av video hvor foreleserne tegnet på papir og forklarte. Det spesielle var at videoene stilte spørsmål og "quiz" underveis, slik at studentene hele tiden måtte jobbe aktivt og være sikre på at de forstod stoffet før de gikk videre.
Et veldig viktig element er vurdering. Hvorfor rase videre i pensum når en ikke har forstått stoffet så langt? Er målet å skille ut noen få personer som får A, eller å hjelpe flest mulig til å få toppkarakter? Thrun og Norvig tenkte slik:
If a student is having trouble with a problem they continue to work on it until they get it right. To Thrun, that’s still worth an A+. Imagine that, an entire class of students who can test at an A+ level. He sums up the attitude by paraphrasing a point made by Salman Khan, founder of the online Khan Academy: “When you learn to ride a bicycle, and you fail to learn a bicycle, you don’t stop to learn a bicycle, give the person a ‘D’ and move onto unicycle.”
Til slutt må nevnes at Thrun og Norvig har en stor fordel: De underviser et fag om kunstig intelligens (AI), og brukte sine egne AI-programsystemer til å automatisk rette øvinger og filtrere ut/kategorisere spørsmål. Det fremgår ikke av artikkelen hvorvidt de brukte flervalgstester som rettes automatisk, men en kan anta at det også er et element. Uansett er den skisserte bruken av video med små "quizzes" underveis, interessant å ta med seg videre for snarfilm-prosjektet.
Samskriving på dokumenter er noe som har eksistert i en del år, enten man bruker Etherpad, Elluminate eller Google docs. Nå kan man også samarbeide om redigering av video, selv om man sitter langt fra hverandre.
Verktøyet, som heter WeVideo ligger i Skyen og har forholds avanserte redigeringsmuligheter. Ikke på linje med Final Cut, men overgår langt verktøy som Windows Moviemaker. Det skiller seg fra tradisjonelle redigeringsverktøy ved at to eller flere personer på forskjellig sted, kan jobbe sammen med å redigere en video. All råfilmen lastes opp i Skyen, og så kan Geir i Steinkjær begynne å redigere, Line kan så fortsette fra Bergen med å endre og justere en del klipp og så kan Hugo i København legge på lydeffekter. Alle midlertidige utgaver blir lagret og bevart. Når de er fornøyde, lagrer de filmen i ønsket kvalitet og filformat. Jeg fikk også demonstrert hvordan Jostein på sin iPhone fikk beskjed om å ta en siste sjekk på en video som Erik skulle fullføre til en kune. Med en egen App åpnet han verktøyet, fjernet et lite klipp, og ga beskjed om at nå er videoen godkjent og klar for publisering.
Det er ikke mulig med samtidig sanntidsredigering, slik som er mulig med sam-skriving i for eksempel Etherpad. Synkron editering ville sannsynligvis endt i et kaos.
Her kan du høre Bent Kure fra UiO fortelle om sitt første møte med verktøyet:
Som mange andre, så tilbyr Wevideo en begrenset gratisversjon, som kan brukes til testing og mindre produksjoner. Ønsker man å utnytte mulighetene bedre, må man ut med fra kr. 50 til kr. 500 pr. måned avhengig av muligheter og kvalitet på sluttproduktet.
Gratisversjonen har klare begrensninger m.h.p hvor mye du kan laste opp og hvilken kvalitet det blir på sluttproduktet.
Her kan du se et eksempel på en redigert video. Han som redigerte, gikk litt bananas, men han fikk i hvert fall testet ut mulighetene. Kvaliteten på den redigerte videoen kan du selv vurdere.