Snarfilm om sosiale medier - av og for studenter

Av: Magnus Finset Sørdal, BI

Som en del av Snarfilm-prosjektet var kurset Sosiale Medier ved BI Trondheim et pilotkurs. Det vil si at vi skulle teste snarfilm som pedagogisk virkemiddel i løpet av semesteret. 

Tilnærmingen jeg benyttet meg av var at studentene selv skulle lage videoer som vi skulle bruke i timen som diskusjonsunderlag. 

I starten av kurset ønsker jeg å gjøre studentene klar over at sosiale medier er mer enn Facebook. Det fins tusenvis av sosiale medier, og for å gå litt i dybden på et relevant utvalg fikk studentene i gruppeoppgave å presentere et sosialt medie gjennom en videopresentasjon. Slik løste vi også et pensumproblem; å finne oppdatert informasjon om disse sosiale mediene er ingen enkel sak, endringene går raskt og ting som brukertall og funksjonalitet endres raskt. 

Oppgaven de fikk var som følger:

Oppgave 1: Videopresentasjon av sosiale medier

Det fins en rekke sosiale medier som bringer med seg ulike trusler og muligheter for bedrifter. Du har blitt tildelt et sosialt medium som kan være interessant for bedrifter å ta i bruk, enten for å markedsføre sine produkter og tjenester, bygge merkevare, bedre intern kommunikasjon eller bedre forstå sine målgrupper. Du skal sammen med et utvalg av medstudenter sette sammen en videopresentasjon på maksimum 5 minutter. Det vi minst ønsker svar på er:

- Vi har i klassen diskutert ulike måter folk bruker sosiale medier på. Hvordanvil dere kategorisere bruken av det mediet dere har fått tildelt? For å skape innhold? For å samarbeide? Annet?

- Hvordan brukes det?

- Hvor mange brukere har det i Norge, og hvem er den typiske brukeren?

- Hvordan kan bedrifter bruke det til sin fordel?

- Hvordan kan mediet være en trussel for bedrifter?

Eksemplifiser gjerne med et konkret eksempel som viser hvordan en bedrift har tatt i bruk plattformen eller teknologien. Noen av spørsmålene kan være vanskelig å svare på for noen av mediene, men prøv så godt dere kan. Videoens form er helt fri. Det kan eksempelvis være en person som snakker rett inn i kamera, skjermopptak med Power Point eller et rollespill. Bruk fantasien,men prøv å gjør det engasjerende og interessant å se på. Videoen lastes opp på Vimeo eller YouTube. Del gjerne praktiske tips med klassen.

Gjennomføringen: 

Klassen på 70 ble delt inn i grupper på 5 og 6 studenter, og de skulle om 14 dager møte til undervisning med ferdig film. De fikk ingen føringer eller hjelp utover det som sto i oppgaven. 

Dagen kom og samtlige grupper leverte ferdig film, enten ved å sende meg en mail eller tvitre meg en link til filmen. De lastet filmene selv opp til YouTube eller Vimeo. Deretter samlet jeg alle videoene her: http://www.linkedin.com/groups/Lurer-du-p%C3%A5-hva-Stumbleupon-4056728.S.70847276?qid=da5c0fe8-231a-4a0f-9bd6-b16f0f846411&trk=group_items_see_more-0-b-ttl

Vi så igjennom alle videoene sammen i klassen, og diskuterte i etterkant av hver plattform. Jeg hadde forberedet en del punkter om hvert medie, spurte gruppa diverse spørsmål og det var også noen kommentarer og spørsmål fra klassen.




Over og under ser du et par eksempler på videoer som studenter har laget.

Evaluering av økten:

Alt i alt opplevde jeg denne undervisningstimen som svært interessant og lærerik. Elevene må vel kunne sies å være enige. Jeg spør om tilbakemelding etter hver økt, og dette var en av de med høyeste score. Under er noen kvalitative tilbakemeldinger: 

• "Morsomt med annerledes undervisningsform og at studentene sto for pensum."
• "Underholdende og lærerikt samtidig, det skaper interesse og et godt forhold til
• faget, og vi engasjerer oss mer når vi jobber med å forme faget selv."
• "Mye kreativitet og morsomme videoer. Arti konsept. Ble kjent med flere i klassen
• og lærte masse om det tildelte sosiale mediet."
• "Filmene gjorde det lettere å tilegene seg stoff om de forskjellige plattformene."
• "Forelesning utenom det valige. Gøy at studentene lærer av hverandre."

Se fullstendig vurdering av positive og negative sider ved undervisningen i filene under. 

- Fil 1  

- Fil 2 

- Fil 3

Statistikk - antall visninger: 

Jeg har også gjort en uformell opptelling 30. oktober, 6 uker etter visning og undervisnin. Denne viser oversikt over antall visninger av hver video. I snitt hadde filmene 64 visninger hver. Det er en tendens til at Youtube gir flere visninger enn Vimoe, men dette kan være helt tilfeldig. Metatagging er ikke systematisk vurdert, men det antas god metatagging + YouTube er nok den kombinasjonen som gir flest visninger. 

Har du kommentarer eller innspill? 

BIKEA-tales

Av Tor Haugnes, BI

Det var en gang en foreleser som ville eksperimentere med sin nyervervede iPhone for å se om det var mulig å lage noen annerledes faglige snarfilmer. Snarfilmbegrepet hadde han lært på seminar i et prosjekt drevet av flinke folk fra både HiST og HiNT og BI med, støttet av Norgesuniversitet. Resultatet lot han gå utover sine intetanende og forsvarsløse studenter. I løpet av sommeren hadde han kjøpt fingerdukker på IKEA og slapp løs barnet i seg. Det ble åtte forskjellige episoder av tvilsom karakter og lav kvalitet, men på mystisk vis har mottakerne vist seg overraskende positive til tiltaket.



Haugnes heter han som har laget fablene. Han har faktisk laget både manus, stort sett på bussen, da han pendler mellom hjemmet sitt på Nøtterøy og jobben i hovedstaden, videre noen modifiserte kostymer og han står for alle skuespillerprestasjonene alene. Han er visstnok historiker der inne på BI og påstår at det hele er et forsøk på å lage litt blest om et obligatorisk og ikke så populært fag blant de nyklekte bachelor studentene i Nydalen. Filmene er publisert i læringsplattformen men kan også ses på høyskolelektorens egen blogg.

Han endte opp med å bruke Youtube som avspiller men bedyrer at det er lukkede visninger, men at det er mulig å trekke noe lærdom av eksperimentet allerede. Hver episode avsluttes med et spørsmål eller dilemma hvor studentene oppfordres til å lage og publisere et svar eller en løsning. Dette har han skuffet måtte innse at er urealistisk i klasser med opp til 400 studenter. Det vil de ikke. Men respons har han fått i form av kommentarer og eposter. Når semesteret er ferdig vil han foreta et framstøt for å samle noen kvalitative tilbakemeldinger om tiltaket og sier seg villig til å dele dette med de som måtte være interessert.

   

Av de åtte episodene er det de første som er mest sett. Den aller første, hvor næringsministeren treffer på en kjent BI-studine er sett 750 ganger noe hovedpersonen, ikke Giske, men Haugnes, er fornøyd med da han har ca 1000 studenter i fem gjennomføringer i dette faget høsten 2011.

Selv om det ikke har blitt mange svar på problemstillingene har flere kommentert at filmene er blitt en liten ”snakkis” og at de blir sett både mellom forelesningene og som forspiel-underholdning. Det siste har bekymret den forsiktige historikeren, som er så godt som avholdsmann, men han har slått seg til ro med det faktum at alt som kan bidra til studentenes interesse også bidrar til mer motivasjon og følgelig læring.

Underholdningselementet er viktig. Det er en (tynn) rød tråd i det hele. Dialektisk tvilsomt til tider, men gjennom episodene får Haugnes fram et par interessante typer og viktige utfordringer. Det er vel rett og slett opp til deg om du synes det har noe for seg. Det eneste han synes er litt underlig er at det på tross av oppfordringen, ikke har kommet en eneste tilbakemelding fra kollegene, som underviser i det samme faget. Det kan jo skyldes at de synes påfunnet er så uakademisk at det ikke lar seg kommentere – eller så har det hele gått de hus for bi…… på BI…. skal i denne omgang forbli ukommentert.

Se fingerdukkene i fri utfoldelse med egne øyne (og ører) og gi gjerne mannen en tilbakemelding. Han, i likhet med alle andre som er opptatt av formidling og motivasjon setter pris på ærlige tilbakemeldinger, også de som synes dette blir totalt meningsløst…..

Snipp snapp snute, så var eventyret ferdigfortalt om første sesong av fingerdukker på BI

Mer om forfatteren, Haugnes finner du her

Nyttig YouTube-funksjonalitet

Av: Atle Nes, HiST

Idag har jeg testet ut noen av de nye funksjonene som er kommet på YouTube. En av nyhetene som du kanskje har lest om er at du nå kan øke opplastingsgrensen av videoer til 20 GB. Dette gjør du ved å registrere mobilnummeret ditt. Når det gjelder snarfilm er det ikke denne funksjonen som er mest interessant. Vi er jo opptatt av å lage korte videosnutter!

Mer interessant er nye måter å laste opp video på og mulighet for redigering av video direkte på YouTube. Det mest vanlige er å laste opp videofiler, men visste du at du kan ta opp video direkte fra webkamera? Løsningen til YouTube som du ser et skjermbilde av nedenfor, bruker Flash og du har mulighet til å velge video- og lydkilde i grensesnittet dersom du har flere mikrofoner og webkameraer tilkoblet din maskin.

En annen mulighet er å bruke mobiltelefonen direkte. Du sender helt enkelt en epost til en epostadresse generert av YouTube. Opptak kan dermed gjøres ute i felt.

En annen interessant funksjon som er dukket opp på YouTube er muligheten for å redigere de videoene som er lastet opp – direkte i nettleseren. "YouTube video editor" inneholder en tidslinje som lar deg kombinere flere videoer i en sekvens med valg av overganger og legge til musikkspor etc.

I samme grensesnittet finnes det også funksjoner for å redigere litt på enkeltvideoene som er lastet opp. Vi finner mulighet for å trimme videoene i forkant og bakkant, rotere video, endre intensitet/kontrast og legge på tekst i videoen. Spesielt trimming av video kan være nyttig om man har fått med litt for mye og ønsker å kvitte seg med starten eller slutten i videoen.

Som vi ser er det dukket opp mye interessant funksjonalitet som gjør at vi kan bruke funksjonalitet på YouTube istedet for å måtte gå veien om et program på egen datamaskin. Etterhvert vil vi kanskje se enda bedre videoredigering direkte i nettleseren ettersom YouTube har vist interesse for den norske tjenesten WeVideo.

Du kan lese på http://www.aftenposten.no/kultur/article4259519.ece for mer informasjon om WeVideo.

Har du tips til andre nyttige funksjoner å kjenne til i YouTube eller tilsvarende tjenester?

Skypeintervju som snarfilm

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Høgskolen i Nord-Trøndelag ønsket å motivere studentene i kurset "IKT for lærere". De skulle ha om digitale tester på en samling, og Hugo Nordseth spurte om jeg kunne la meg intervjue over Skype og svare på noen spørsmål. Vi tok opp intervjuet og la ut på YouTube slik at studentene kunne se i forkant av samlingen. Resultatet kan du se her:



Hele intervjuet er på 2 minutter og 30 sekunder, men vi måtte gjøre to prøveopptak før det tredje ble bra. Totalt brukte vi 30 minutter på dette, men vant noen nyttige erfaringer, og jeg tror det vil være mulig å gjøre et tilsvarende opptak på sparket neste gang. Altså lage en vaskeekte snarfilm.

• Hugo hadde forberedt to spørsmål som jeg svarte på mer eller mindre på sparket. Altså tilnærmet null tid i forberedelse. 
• Ved HiNT hadde Line testet ut forskjellig programvare for screencasts (jing, camstudio, WM capture) men alle programmene hadde problemer med å ta opp lyd ved opptak av skypemøter. Ved å installere en add-on til Skype som het VodCaster løste problemet seg da vi testet i forrige uke, men samme dag som intervjuet med Svend Andreas ble skype oppdatert ved oppstart, noe som gjorde at VodCaster fikk problemer - så store problemer at vi ikke vil anbefale programmet... vi måtte til og med avinstallere og reinstallere skype for at spesielt lyd skulle fungere etterpå! 
• Jeg tok derfor opp det som skjedde på min skjerm med programmet ScreenFlow for Mac. Kunne også brukt Camtasia eller andre skjermopptaksprogrammer. 
• I første opptak ble jeg (som intervjuobjekt) vist i et bittelite vindu nederst til venstre. Derfor gjorde vi et nytt opptak hvor Skype-vinduet ble justert til ca 800x600 piksler stort, og der jeg og Hugo ble vist i like store vinduer. 
• Et problem med denne formen for opptak er å fange opp lyden både fra mikrofonen og rommet. Det er derfor viktig å gjøre et lite testopptak for å være sikker på at de lydkildene du har valgt fungerer. 
• Når opptaket var gjort, kuttet jeg bort de første 5 sekundene. Du ser at intervjuet stopper brått, men det gjør ikke noe. Det er etter min vurdering ikke behov for noe mer introduksjon eller avslutning enn det vi har gjort her. 

Til slutt noen spørsmål til deg: Hva synes du om opptaket? Fungerer dette greit? Har du erfaringer med denne typen opptak? Vi fikk ikke testet ut med Camtasia, men skulle gjerne visst om Camtasia klarer å ta opp både lyd og bilde av en skypesamtale. Vet du om det går?

Spørsmål og svar-video

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Her er noen aha-opplevelser og ønske om input fra deg.

En student stilte et spørsmål i programmeringsfaget jeg kjører som pilot i Snarfilm-prosjektet. I stedet for å svare med tekst slik jeg bruker å gjøre når studenter står fast, fikk jeg lyst til å svare i form av video.

Jeg tenkte litt før jeg startet. En video hvor jeg peker, forklarer og demonstrerer ved å snakke direkte til studenten, bør være mer verdifull enn det jeg klarer å formidle med bare ren tekst i en e-post. Men selv om vi snakker om snarfilm-produksjon og kravet til kvalitet ikke er særlig høyt for denne type video, så er det unektelig tidkrevende å lage en slik videosnutt. Det vil si: Det er ikke nødvendigvis mer tidkrevende å lage en slik videosnutt enn det er å skrive en tekstlig forklaring. Det som er tidkrevende, er faktisk å svare denne ene studenten.

Så jeg tenkte litt videre: Hva med å gjøre om spørsmålet til studenten til en generell læringsressurs? Aha, der har vi det! En spørsmål og svar-video må det bli. Studenten får svar på spørsmålet sitt, og hvis jeg anonymiserer og gjør svaret generelt nok, kan videoen brukes overfor andre studenter - preventivt. Altså for å unngå tilsvarende spørsmål i fremtiden og hjelpe de som står fast. Som en FAQ-aktig video (FAQ = Frequently asked questions = Spørsmål og svar).

Videre slo det meg: Jeg bør ikke bare lage en video, men to videoer. En med spørsmålet og en med svaret mitt. Hvorfor skille ut spørsmål og svar i to videoer? Hmmm. Jo, jeg ser flere fordeler. Kanskje du har noen tanker om hvorfor det er lurt?

Her kan du se resultatet. Video 1: Spørsmål og problemstilling




Video 2: Forslag til løsning




Jeg gjentar spørsmålet mitt: Hva kan være fordelaktig med å lage en slik spørsmål og svar-video som to videoer i stedet for en? Jeg ser flere poenger med det, gjør du? ;-)

Tips: Webinar 27.oktober

Uninett (eCampus) arrangerer et webinar den 27.oktober kl 12 som alle kan delta på. Bent Kure og Magnus Nohr skal holde innlegg. Det handler om erfaringer fra opptak av forelesninger. 

http://www.ecampus.no/2011/10/10/ecampus-webinarserie/

Hva hindrer oss?

Av: Bent Kure, UiO

Hvorfor lages det ikke flere snarfilmer? Hvilke hemmende faktorer gjør seg gjeldende?

Axel Strømme har inspirert mange og de fleste som har hørt ham, opplever jeg at er fascinert og har tro på denne form for video til bruk i undervisning – på ulike måter. Men hvis vi alle (eller mange av oss)
er så fascinert, hvorfor er det ikke flere som setter i gang. Et unntak er jo Snarfilmprosjektet, som har blitt tent på dette. Men hvor blir det av alle andre? Problemstillingen lyder som følger: Hvilke faktorer virker hemmende på produksjon av snarfilmer eller videovitaminer som Alex Strømme kaller det? Jeg vil prøve med noen kommentarer og mulige svar, men ønsker flere innspill.

TEKNIKKEN, dvs utstyret tilgjengelig og lett å bruke? Ja. Med det er jo stort sett bare å trykke på record knappen, lagre og så legge ut på nettet. Ingen hemmende faktor!

METODIKKEN. Er vi sikre på hvordan en snarfilm skal brukes rent metodisk. En ting er å lage en liten snarfilm, men hvordan kan vi gi den en pedagogisk merverdi i form av en god metodikk? Det er ikke bare å lage en video og publisere den for studentene. Det må lages en oppgave knyttet til den, i form av noe de skal gjøre, svare på eller i form av en spennende problemstilling. Kan dette være en hemmende faktor? Mulig.

KVALITETEN. Snarvideoer skiller seg ikke ved sin gode tekniske kvalitet eller dramaturgi. De er jo laget raskt. Driver vi (og studentene) kanskje ubevisst og sammenligner med proffe videoer og filmer på kino, TV, Internettet eller DVD? Selv om vi synes at snarfilmen vi har laget er god i øyeblikket, så er den rent objektivt av dårlig kvalitet. Virker dette inn på oss. For min egen del har jeg laget noen videoer som ligger på YouTube. Når jeg ser på dem i etterkant, er jeg ikke så stolt. Jeg synes jeg kunne laget dem bedre, mye bedre. Legger vi altså listen for høyt? Jeg tror at vi mer eller mindre ubevisst blir påvirket av dette. Hvis dette er en hemmende faktor, hva gjør vi? Bruke mer tid og krefter? Skolere oss? Gi blaffen i kvaliteten og fokusere på læringseffekten.

ER DU EN GOD REGISØR? Vi er jo alle oppvokst med å skrive. Det kan de fleste akademikere. Noen kan tegne også, hvis de var så heldige å gå på en skole hvor det ble verdsatt. Men NESTEN ingen akademikere har gjennom sin utdanning eller arbeid lært å lage video. Vi er jo dilettanter av beste slaget. Ville det være lettere å lage snarfilm, om vi kunne håndverket? Ja, så absolutt tror jeg.

STOLTE OG SERIØSE. Akademikere er som regel seriøse, stolte over det de kan og gjør og liker å fremstå som folk med høy kvalitet. Er det slik at en snarfilm, inni oss, ikke helt blir akseptert. Det er med på å senke vår anseelse. Satt på spissen: Hvordan reagerer Alex Strømme sine kollegaer på hans videovitaminer. Får han en høyere akademisk anerkjennelse blant sine kollegaer? Jeg håper det, men tro det ikke.

TAR TID. Ja det tar noe tid, men budskapet fra flere er at de gjør det der og da, på tur, på vei til jobben, på bussen eller hjemme på kjøkkenet. En ide slår ned, mobiltelefonene hentes, og vips har du tatt opp en snarfilm som kan brukes. Er det så enkelt? Jeg tror en del vil oppleve at det tar en del tid. Og tid er jo ikke det vi har mest av.

MANGEL PÅ TRO. Skal man bruke tid på noe, så er det ofte en fordel å ha tro på at det lønner seg, at det har noen hensikt for en selv eller andre. Er vi sikre på at snarflimer har en effekt. Er det gjort noen undersøkelser som kan støtte opp om dette. I akademia er det jo ofte slik at noe må forskes på og bevises, før vi tror på det. Er vi fanget i vårt eget akademiske nett? Ja, mange er nok det.

NORMALITET. Mange mennesker liker ikke å skille seg ut, men følger strømmen, flyter på en flåte nedover den akademiske strøm. Vi er ofte redde for å skille oss ut, tar ikke å ta sjanser, prøve noe nytt i tilfelle vi ikke får det til. Alex Strømme er jo et glimrende eksempel på en som tørr. Er det for få av oss som tørr? Er vi redde for å skille oss ut? Kan være en hemmende faktor. Hvor mange akademikere driver med karaoke? Ikke mange. Mye tryggere med Quiz.

Til slutt: Hvis du kan tenke i gjennom hva du tenker og føler om dette med å lage, publisere og bruke snarfilmer, så har du sikkert noen synspunkter. Hvorfor har ikke du laget 20 stykk det siste året? Hva har hindret eller hemmet deg?